Vegard Forren, fotballspiller for Molde FK, sto i et intervju med TV2 om sine spillproblemer, ifølge VG.no kommer spillproblemene frem i forbindelse med en personalsak i fotballklubben mot Vegard Forren. Sammenhengen er ikke kjent, men det er en kjent sak at arbeidstakere med spillproblemer kan utvikle en rekke uheldige uvaner og mønstre som belaster et arbeidsforhold.
Mange saker om spillproblemer
Norge mangler ikke personlige tragedier som følge av spilleavhengighet. Baasland-saken er et annet eksempel på hvor galt det kan gå når spilleavhengigheten kommer ut av kontroll. I tillegg har man saken om den spilleavhengige Norsk Tipping ansatte (omtalt her) og saken med den DNB-ansatte spillegale (omtalt her).
For de dette gjelder, og deres nærstående familie, er det en dobbeltragedie når spillegalskapen tar overhånd i en slik grad at arbeidsforholdet ryker. Ikke bare sitter man med enorme tap, og ofte spillegjeld som i Vegard Forren sitt tilfelle, og noen ganger straffesaker som i Bjarte Baasland sitt tilfelle, men man sitter da også uten fast inntekt og fast arbeid. Uttrykk et «en ulykke kommer sjelden alene» har aldri vært så treffende som for spilleavhengige i Norge.
Bedre å være alkoholiker enn spillegal
Og det er ekstra ille for de spilleavhengige. Er problemet ditt alkohol og ikke online casino, får du nemlig dra nytte av et helt annet regelverk. Alkoholikere har rettigheter. Spilleavhengige har ingen. Alkoholisme er en sykdom, og det er en forventing om at arbeidsgiver går langt i å legge tilrette for at kronisk syke arbeidstakere også kan beholde jobben sin og i det lengste stå i arbeidet. Grensen går ved rus på jobb, men også der er utgangspunktet oppsigelse og ikke avskjed – altså 3 måneder varsel, versus «du må gå på dagen».
Spilleavhengige i Norge er en pariakaste i arbeidslivet. De faller gjennom alle stoler i helsevesenet. Og til slutt er svikten total når spilleavhengige også blir holdt ansvarlig for spillegjelden sin. På tross av et århundre langt forbud i norske lover mot å kreve inn spillegjeld som strekker seg helt tilbake til Magnus Lagabøtes lover, er det fritt frem så lenge bankene og finansieringsselskapene kan klamre seg til et halmstrå av uskyld. Det holder med et ganske enkelt «vi visste ikke».
30.000 med millioner i spillegjeld?
Mye er ikke kjent om Vegard Forren sin sak, og kanskje ikke alt er like relevant for en høyt lønnet fotballspiller i Norsk Tippeliga. Kanskje han rett og slett har hatt råd, eller i hvert fall har tatt seg råd. Og forhåpentligvis har det heller ikke fått skli ut lengre enn nødvendig. For truckføreren, servitøren, kontorsekretæren, eller sykepleieren er det dog alvor. 1 million kroner i kredittkortgjeld og forbrukslånsgjeld går ikke opp med en årslønn på under halvparten, med alt av ordinære kostnader på topp. Da ender det i konkurs.
Hvor mange skjebner det er der ute er det ingen som vet. Men vi vet en ting som bør forurolige alle som bryr seg om de spilleavhengige i Norge; 29.203 personer har tatt opp 10 forbrukslån eller mer – og skylder 944.000 kroner hver i snitt, ifølge E24.no Hvor mange av de 30 000 menneskene i dyp forbruksgjeld er det som har brukt disse pengene på nettcasino? Hvor mange er det som har belånt bolig, solgt bil, solgt arvegods, – og verre; blitt fristet til å stjele og bedra de som stoler på dem, på grunn av spilleavhengighet?
Annerledeslandet Norge
Vi vet ikke. Ingen vet. Og ingen bryr seg. Det er den knallharde og brutale sannheten. De spilleavhengige er i Norge kokt ned til et argument for tippemonopolet og idrettsmilliardene fra Norsk Tipping. Utgangspunktet er aldri hva vil tjene de avhengige, men alltid hva vil tjene idretten. Det er ikke sikkert at de to interessene er sammenfallende i ett og alt.
Norge står nå alene om sin spillpolitikk. Sverige har valgt en annen vei. Danmark har valgt en annen vei. Storbritannia har valgt en annen vei. Italia, Romania, og Tyskland. Har alle feil? Hva er det norske myndigheter mener å vite om hvordan man begrenser problemspilling som ikke myndighetene i Danmark, Sverige, Tyskland, Romania og Italia vet?
